Vi har vel alle hørt om hvor usunt det er å bli for mye sittende, og hvordan kontorarbeidere er i faresonen for så mange helseproblemer fordi de sitter ved et skrivebord i samme stilling i flere timer på timer.

​

Vi kjenner til vitenskapen om ergonomi og hvor viktig en ergonomisk riktig stol og arbeidspult kan være. Men visste du at ergonomi alene ikke kan løse problemene skapt ved å sitte ved en pult hele dagen?



Bare bevegelse og strekking kan gjøre det. Og bare bevegelse og strekking kan hjelpe deg å gjøre jobben din mer effektivt eller lære nye materialet bedre.



Å sitte ved et skrivebord eller i stol i et klasserom er en relativt ny ting for oss mennesker. Folk kan lære, og jobbe mens vi sitter, selvfølgelig, men hvis du tenker på menneskekroppen og hvordan den ble utformet (for fotturer, sove, løping, squatte, etc), er det klart at vi ikke var ment å bare sitte rundt hele dagen.



Å vite at bevegelse er sunt for kroppen vår er en ting, men kan strekking og bevegelse faktisk bidra til å gjøre deg smartere?

Svaret, etter sigende vi har sett, er JA! Klinisk forskning og anatomisk kunnskap viser at bevegelse øker blodsirkulasjonen og hjertefrekvens, som øker hjernens funksjon og ytelse.

​

Stretching får faktisk cerebrospinalvæsken til å strømme til viktige områder av hjernen og kroppen. Når du strekker, går mer oksygen til viktige hjerneområder og du lar øynene dine til å slappe av et øyeblikk, som hindrer belastningen på øynene. og restutierer hjernen i løpet av kort tid (sekkunder).

​

Sittende i en stol skaper spenning i kroppen din (som avleder hjernens funksjon til avspenningen), og strekking lindrer spenning og tillater oss å fokusere vår oppmerksomhet til vårt arbeid eller læring.



Når du jobber eller lære noe nytt, er det veldig viktig å gi hjernen en pause. Flytte rundt i rommet, stretching, pusteøvelser etc, gir pause. Når du lærer noe nytt, setter hjernen informasjonen i en midlertidig lagringsplass (hippocampus) og deretter over tid, behandler den og lagrer den mer permanent. Den midlertidige lagringsplassen har begrenset kapasitet og prøver man å stappe mer inn, forbi kapasiteten, resulterer det bare i tapt informasjon.

​

Hvis du ønsker å beholde informasjon over lang tid, må du stoppe med jevne mellomrom for å gi hjernen din tid til å flytte informasjon fra hippocampus til langtidslagring i cortex din.

​

Å ta pauser for å bevege deg, puste og strekke gir hjernen denne nødvendig behandlingstiden, og bevegelse faktisk hjelper deg lagre informasjon på lang sikt mer effektivt!





Så neste gang du tenker: "Jeg har ikke tid til å strekke," husk at hvis du virkelig ønsker å lære mer eller få mer arbeid gjort: har du ikke tid til å ikke strekke, bevege deg og puste!







Kilder:

http://www.nemours.org/content/dam/nemours/www/filebox/service/preventive/nhps/pep/braininmind.pdf

http://hotbodycoolmind.blogspot.com/2009/03/stretching-for-your-brain-how.html